Even S.bråten

Etter noen måneder på sidelinjen har jeg bestemt meg for å tørke støv av bloggen min. Det er min plikt å oppdatere dere på hva som skjer rundt oss. Dere vil se dere uenig i mange av mine synspunkter, men dere tar feil. Jeg er deres konge, og dere er mine undersotter. 

Velkommen til min blogg, den beryktede evensin.blogg.no

Til dere som ikke kjenner meg så kan jeg si noen velvalgte ord om meg selv. Først og fremst så heter jeg Even, jeg er 17 (PS: snart 18) år gammel og har nettop flyttet til Bergen. Her går jeg nå mitt siste år av videregående skole ved Akademiet. Ellers jobber jeg i BT, spiller mye poker, fester og er ute med venner. 

Jeg har tenkt en del på hva mitt neste innlegg i bloggen skal ta for seg, men det har ikke vert lett. Hittil har jeg hatt en god blanding av humor og politikk, det tenker jeg å fortsette med. I dag skal jeg snakke om tempelet vårt, nemlig kroppen min. Jeg har nemlig tatt tempen på hvor grensene går i dagens samfunn. 

Hardt og brutalt, opp i ræven, på den gode gamle måten.

Nå skal jeg rett og slett gå innom alt fra pizza til selvmord, fra genetiske kjemiske stoffer til oralsex. For det er ikke slik at vi er noen pinokkioer som styres i tråder! Til hvilken grad har jeg rett over min egen kropp, og hvor mye har jeg rett på din? Det er jo slik at dersom jeg velger å klatre i fjellet og detter, er det jeg som blir skadet. En konsekvens av eget valg og insjativ. Dersom jeg spiser mye hamburgere er det også jeg som blir feit, ikke noen andre. Selv om det kunne vert veldig ideelt... Man har altså ikke rett til å skade andre sin kropp, men din egen? Blir ting umoralsk om det er penger innvolvert? For spiser jeg meg feit og stor på hamburgere, er det jeg som tar konsekvensen av det. Kan man gjøre alkohol ulovlig fordi noen blir alkoholikere, skal vi straffe alle som takkler det, fordi noen ikke gjør det? Nei, det ville være umoralsk.

På samme måte som du har lov til å spise deg feit på hamurgere, har du også rett til å gjøre en enhver seksuell handling med deg selv. Det kan jo kanskje bli litt kjedelig i lengden. Her kommer det inn i bildet å hente inn en person av det andre kjønnet, eller det samme for den saks skyld, men bare så lenge begge sier ja. Foreksempel kan ikke Alf Ruben klå på meg, så lenge det ikke er greit for meg, men om vi begge har lyst, kan vi gjøre som vi vil. Hvordan ville situasjonen vert om Alf Ruben hadde tilbydd meg penger? Nemlig salg av sex. De som selger sex, er etter min mening de som trenger penger og  har minst imot å ha sex med fremmede mennsker. 

For å sette ting litt på kanten, som jeg liker å gjøre:

Hva er forskjellen på å spandere en middag på ei dame til tusen kroner å betale for sex? Jeg tror nemlig sjangsen for at jeg får sex med den damen blir større om jeg spanderer en middag på en resturant fremfor et gatekjøkken, og da betaler jeg jo i mindre grad for sex.

Du har nemlig rett til å gjøre hva du vil, det handler ikke alltid om hva som lønner seg for samfunnet.

Selvbestemt abort frem til fødselen? Se for dere at du er lenket sammen til meg, du holder meg i live ved å overføre blod til meg. Skal jeg overleve, må du sitte der i 9 måneder. Har du retten til å kobble deg fra? Ja, du har rett til å fjerne hva du vil fra kroppen din. I praksis vil det bety at du kan gjøre det en uke etter du er blitt gravid, bortsett fra noen unntak.

Aktiv dødshjelp? Se for deg en person som er lam fra nakken og ned, denne personen klarer jo ikke å ta livet sitt selv. Om han ønsker at noen skal ta livet hans, burde han få lov til det. Men på samme tid burde det også være lov til å sei nei til å sette inn giftsprøyten. 

Endre kroppen? Skal Alf Ruben få lov til å operere på seg pupper? Skal regjeringa bestemme hvilket kjønn han skal ha? Nei. 

Selge kropssdeler? Om jeg blir seksuellt tent av å amputere beina mine, skal jeg få lov til det? Eller gi den ene nyra mi til en som trenger den? Foreksempel om jeg hadde en sønn som trengte ett nytt hjerte for å overleve, skal ikke jeg ha lov til å gi mitt hjerte til han? Skal regjeringen bestemme det? Jeg har rett på mine molekyler, jeg har fått de fra foreldrene mine og nå er de mine. 

Nekrofili. Når vi kan testamentere huset til en død person, kan du ikke gjøre det samme med kroppen din? Nå føler jeg vi er litt på grensen... I noen stater er det fyfy med munnsex, andre med homofili osv. Men saken er den at alle har rett over sin egen kropp, og da kan jo jeg i teorien testamentere kroppen min til Alf Ruben etter min død. Så får det være opp til han om han vil ta meg imot, eller hvordan det blir.  Grensene varierer, fra person til person, og det må vi godta.

Selvmord, skal det være ulovlig? Du kan ikke legge livet ditt til rette for andre sine følelser. Du kan ta hensyn, men du har ingen plikt til det. Du kan be en person slutte å ta piller, men han bestemmer fortsatt selv, men du kan påvirke. 

Til slutt vil jeg bare få sagt en ting til min kjære samboer. Ikke ta noe personlig, Alf Ruben!

Snakkes.

Du må løse de probleme du er i stand til, først og fremst dine egne. Det kan kanskje hørest kaldblodig og selvoptatt ut, men vi kan ikke bestemme hva som er best for andre. For eksempel kan ikke Jens Stoltenberg be meg slutte å spise hamburgere, fordi han syntes jeg er feit. Spiser jeg hamburgere til jeg veier 250 kg, er det jeg som må ta konsekvensen av det. Da dør jeg tidlig og sannsynligvis uten dame.. Du kan be kameraten din slutte å ta piller, men du kan ikke nekte han det. Det vi kan gjøre er å påvirke, gi han en håndsrekning. Men på samme tid kan vi ikke tviholde på ham, vi kan ikke legge livet hans til rette på grunn av våre følelser. Dette er ikke lett. Først må du være solidarisk for å rekke han en hånd, men på samme tid på du takkle å kanskje se han falle etterpå. Slik er realiteten, verden er ikke perfekt.

For det er ikke slik at det er regjeringen sitt ansvar å gjøre oss lykkelige, eller redde alle problemene som blir pålyst på TV, i aviser eller på radio. Regjeringen sin oppgave er å legge forholdene til rette slik at de personene det gjelder kan ordne det selv. Velferdssystemet må være begrenset.

Jeg syntes blandt annet det var en veldig kort vei fra vi fikk koppene til tiggerne ristet opp i ansiktete våres, til vi fant ut at dette ville vi fjerne. Det tar seg jo ikke godt ut, vi vil fjerne problemet av syne og ikke ha noe med det å gjøre. Men problemer er en realitet, denne nullvisjonen om at alle som har det vanskelig i sitt hjemland skal kunne komme hit for å nyte av våre velferdsgoder, eller at tiggere ikke skal eksistere i vårt samfunn blir urealistisk.



Regjeringen sin oppgave derimot er blandt annet å sørge for at vi har et oppegående og bra helsevesen. Norge har det dyreste skattesystemet i hele verden, men hvorfor ligger vi da langt nede på listen over kvaliteten på helseveset? Det er nemlig slik at vi har enorme helsekøer, ventetiden øker og korridorene er fortsatt trange. Det hjelper veldig lite med et løfte fra regjeringen om at alle har retten på en sykehusplass, når gjennomsnittet for å få en ligger på 139 dager.

Det siste 7 årene har vi brukt 30 milliarder mere på helsevesenet enn noen gang før, vi bruker 50% mer penger pr. passient enn de gjør i Sverige. Allikevell dør det flere i ventekø.
På samme måte som vi bruker mest penger på skole, allikevell scorer vi dårlig på PISA testene. Allikevell går en av fem elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive. Allikevell dropper omtrent 18% av elevene ut av skolen før utdanningen er fullført. I noen studuiretninger forsvinner hele 40% av elevene.
En annen oppgave regjeringen har er å bekjempe kriminaliteten. Hva har det gjort med det? Det kunne vi blandt annet lese om i fjor når politiet gikk til væpnet aksjon mot en pokerklubb. Jeg må innrømme at jeg blir litt opprørt over russersbruken her, jeg mister litt respekten for politiet når jeg tenker på at ressursene abselutt burde vert brukt på andre ting. Foreksempel på at jenter kan komme seg trygt hjem fra byen uten de blir voldtatt og får merker for resten av livet. Politiet klager på at de får for lite ressurser, noe de helt sikkert får, men det forundrer meg egentlig ikke når det velger å bruke det på slikt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=168878

Så det er ikke noen overraskelse for meg at AP er i fritt fall på meningsmålene. At det borgerlige partiene er i vekst er resultatet av poltikken nåtidens regjering har ført. De som stemmer på borgerlige partier nå, gjør ikke det fordi det vil gi noen andre en sjangse, men fordi de ønsker en forandring.

Nok en gang skal jeg bruke bloggen min før å tilferdsstille aggresjonsbehovene mine. I dag skal jeg nemlig skrive en liste over de 3 tingene jeg opplever er de mest irriterende på internet!

1. Fjortis + Nettby = Sant. Av en eller annen grunn sjekker jeg nettbyen min hver dag, det innebærer å sjekke postkassen, gjesteboken og loggen. Loggen kan jo forsåvidt være rimelig praktisk, men når 90% av loggen inneholder innlegg som dette, da blir den mere provoserende enn praktisk.

03:37 xxxskrev et innlegg i dagboka.
GLEEEEEEEEEEEDER MEG KAMILLA:D hihi når du skal bliiiii med meg:D:D:D:D:D:D wiiiiiiiiiii hehehehehhe:D:D:D:D.

Altså, unødvendig bruk av dagboken og ekstrem deltagelse i grupper irriterer. Da tenker jeg på de som daglig joiner mange grupper som er helt poengløse.


2. Piczoblogger. Altså, å lese blogg kan være både interessant og underholdende, men også veldig irriterende.
Selv om piczo i seg selv er en dårlig tjeneste overfyllt av reklame, er det ikke det som irriterer meg. Av en eller annen grunn, tiltrekker denne tjenesten seg bare jenter mellom 12 og 14 år med svart hår og dårlig selvtillit. Dette fører til at innholdet i slike blogger er veldig begrenset, 90% handler om de "slemme foreldrene", den "kjedelige skolen" og Tokio Hotel.

Totalt uinteressangt, tåpelig, irriterende.

3. De ekstremt kjedelige standard samtalene på msn, slik foregår de:

xxx skriver: Hei :)
Even skriver:  Heisann :)

xxx skriver: Hva gjør du?
Even skriver: Bare slapper av, du da?

xxx skriver: blablabla...
Even skriver: Okei ;)

xxx: Jeg må gå, hadebra<3
Even skriver: Vi snakkes :) <3

--------------------------------------------------------------
Dette er kjedelig. Slik gikk jeg fram under min første forelskelse i 4.klasse over sms.


Tilføy gjerne din egen topp 3 liste i kommentarfeltet :) !

Da er det en stund siden sist, grunnet av litt ferie og latskap, men her er altså et innlegg om skolen.

Med tankene rundt lærere og lærerutdanning var det med tårer i øynene jeg la til søvn senest i går. Se for deg den typiske almenfag læreren, som har tatt en kinderegg-pakke av en utdanning og underviser i både norsk, samfunnsfag, engelsk og matte. Jeg har hatt flere slike lærere gjennom min skolegang, blandt annet en på ungdomskolen. Han var abselutt veldig flink til å undervise i 2 av desse fagene, men i de andre fagene hadde han rett og slett ikke kompetanse nok! Men når jeg og de andre i klassen min går og tar opp dette med vedkommende, eller dere med deres lærer, for den saks skyld. Så bryr det gjerne han opp i rompa når han vet at det ikke får konsekvenser!

I dag har vi nemlig ikke lov til å evaluere lærerene våres. Med lærerevaluering hadde vi hatt noe å vise til, noe som vil fremheve de eventuelle probleme i din klasse. Umotiverte og uengasjerte lærere er i dag altfor vanlig, lærerevaluering tror jeg ville vert et steg i riktig retning for å heve nivået. Men lærerutdanning og evnt etterutdanning er også nøkkelord.



Jeg må innrømme at jeg river meg litt i håret når jeg hører ordet "gjennomsnittseleven". I dag er nemlig skolepolitikken rettet mot en "gjennomsnittlig" elev. Problemet er bare at en slik elev finnes ikke. Putter du den ene armen inn i en fryser samtidig som du har den andre armen i en ovn, vil du få et gjenomsnitt. Altså, vi må tilrettelegge skolen for alle elevene som finnes, og ikke til en gjennomsnittlig elev som ikke finnes. Vi må gi det flinke elevene mer og strekke seg etter, og de elevene som sliter tilpassede oppgaver. At alle elever - uansett kompentanse skal jobbe på samme nivå, fører til at flere må kaste inn håndkleet samtidig som mange kjeder seg.


Dette kunne du gjort bedre - Jensemann!


Så vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en god påske! Husk å stå med sola i ryggen når du tar alle påskebildene dine.

Som et hetero individ har jeg de senere årene hatt en økende interesse for jenter jevnt med hormonene.
Men tenåringsjenter er ikke lette. Aller først vil jeg ta for meg hva en tenåringsjente er. En tenåringsjente er nemlig ikke bare en jente i en alder fra 13-20 år. Det kreves nemlig langt mer for å være en tenåringsjente.  En uekte tenåringsjente bruker de samme vinterskoene flere år på rad, har ikke behov for ukepenger, gjør lekser rutinemessig og koser seg under påskeferie på hytten. En ekte tenåringjente kler seg alltid i siste mote, har minst 3 forskjellige parfymer/kjærester iløpet av skoleåret, dette er sikkre kjennetegn. Andre kjennetegn er at enhver tenåringsjente hater foreldre, søsken, lærere, fornuftige mennesker, egentlig alt unntat kjæresten og vennindegjengen.


Det å diskutere med en tenåringsjente er umulig. Meninger, holdninger og synspunkter fra en tenåringsjente er veldig uvanlig. Når jeg logger inn på nettbyen blir jeg automatisk linket til forsiden, her er det nettby kaller for "nyheter", dette er artikler skrevet av "borgere", av og til er det tenåringsjenter som har skrevet en slik "nyhet".
Det er helt latterlig hvor dårlig desse artiklene her! 
Jeg kunne skrevet en bedre artikkel en desse i blinde med hendene knytt fast i en bjelke i taket samtidig som jeg hadde ett kosteskaft stikkende ut av anus som eneste måte å nå tastaturet på.

Altså, en jente på 15 år som går "normalt" kledd, har givende samtaler med voksne og bryr seg om ting som global oppvarming, eldre, rett og slett andre enn seg selv er ikke en tenåringsjente, men en ungdomsjente.

Det var alt for i dag!

I dag er jeg ikke i særlig godt humør, derfor vil jeg ta for meg en av de tingene som virkelig irritrerer meg, emoer.

Det florerer diskusjoner om "emo" over hele internett, spessiellt på steder som nettby og liknende nettsider. Ofte er det en gutt/jente som har delt sitt syn på nettop hva han mener en emo er, og i kommentarfeltet kommer det alltid noen å sier "herregud, emo er en stilart fra langt tilbake i tid og har ingenting med det å kutte seg selv - også videre...". Og da blir jeg inderlig irritert. Hvordan en emo var på 70-tallet bryr meg rett og slett opp i rompa, stilarten har endret seg gjevnt med tiden og i dag har det mildt sagt sklidd helt ut. Mange vil i dag knytte det å være emo til å være en som liker å kle seg svart, likedann med sminken, ofte en tilhenger av piercing/naggler, en person som liker å provosere og skille seg ut, kutte seg selv å høre på heavy metall. Dette hørest jo egentlig ikke altfor galt ut, men det er ikke bare en klestil og en musikksmak som knyttes til å være emo for meg. Jeg har mange bekjente som er emoer, blandt annet omgår jeg flere på skolen. Og det er noen likheter som peker seg ut. Foreksempel røyker de fleste, mange har hatt eller har problemer hjemme eller sliter på vennefronten, nesten alle har kuttet seg selv eller gjør det nesten rutinemessig, det er også flere grunner jeg velger å ikke nevne her.

Jeg vil gjøre obs på at jeg nå vil ta for meg en normal emo, ikke en person som bare klær seg i sort men en fullverdig emo.

Når det gjelder det å kutte seg selv er det en diskusjon som har gått heftig for seg spessiellt i klassen min. Mange mener at de som kutter seg gjør det fordi en nær venn eller familiemedlem har omkomt, kjæresten har slått opp eller av andre sterke følelsesmessige grunner. Okei, jeg forstår at noen faktisk har det veldig vanskelig på desse områdene, og at det i noen tilfeller kan utløse lysten til å kutte seg selv eller hva de skulle være grunnet sorg.
Men denne gruppen utgjør kanskje 10% av alle som kutter seg, og når jeg sier at å kutte seg selv er rein uvitenhet og rett igjennom tåpelig snakker jeg om flertallet, de 90% andre prosentene. Hva er vitsen? Å skjære på seg selv, lage arr som aldri vil forsvinne, å få armen til å ligne på en eller annen spagettirett og stemple seg selv med ett HJELP MEG rop på armen. Jeg forstår det ikke.

Så, til alle dere som går å hører på emoBill på iPodene deres, går kledd i bare sorte klær, skriver lange dikt om hvordan du en gang tok selvmord i en drøm du aldri har hatt og og utrykker følelsene dine gjennom djupe kutt i armen.

- Jeg tror dere kan kureres.

I skrivende stund er det nøyaktig en uke siden jeg fikk en halvbror. Alt er egentlig litt rart for meg, for ca. 1 år siden skillte mamma og pappa seg, kort etter fikk pappa en ny kjæreste. Og nå har de altså fått barn sammen. For meg har det hele gått veldig fort og jeg har kanskje ikke helt forstått hva som egentlig er skjedd, etterhvert har jeg vell vendt meg til det, men det blir aldri det samme. Søsteren min derimot har taklet det veldig bra. En lillebror har vell alltid vært en drøm for henne, til nå...

Alt i alt gleder jeg meg vell til å se hvordan gutten former seg etterhvert, med mine gener i seg har han tross alt de beste forutsetninger! Sett fra flere stadier ; ).

Hei alle sammen!
Dette er da min første blogg og mitt første innlegg noen gang. Etter å ha lest mange andres blogger jevnlig, bestemte jeg meg for å lage min egen blogg.
Jeg har nettop kommet hjem fra regionalt EO (Elevorganisasjonen) seminar i Bergen, hvor representanter fra hver medlemsskole i Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland møtes for skolering og sosiale aktiviteter.
Veldig gøy og utrolig lærerikt, gleder meg veldig til Elevtinget.

Bortsett fra at jeg klarte å legge igjen en bokse (med nøkler til hybelen, typisk) har alt vert toppers!
Heldigvis har en hyggelig dame ved navn Dorthea pakket den inn i en rema 1000 pose og sendt den til meg. Tusen hjertelig takk til deg!
Håper å se igjen alle på Elevtinget 08, det blir kjempe!

Dette er min første post på blogg.no. Jeg kan endre den hvis jeg går til arkivet. Akkurat nå er jeg opptatt med å finne ut hvordan man bruker bloggen. Kanskje legger jeg inn en webprofil på siden her. Kanskje lager jeg min egen header. Kan hende legger jeg ut poster med bilder og video, eller jeg blogger fra mobilen.

Den som venter får se. Foreløpig, hvis det er noe mer jeg lurer på, kan jeg gå til forum.blogg.no eller hjelp.blogg.no.

Hvis jeg vil ta meg en pause i arbeidet og finne andre blogger, tar jeg meg en tur til bloggrevyen eller sjekker ut hva de holder på med på miniblogg.

Vi blogges!